Publisert: 02.02.2022
Rettsdata
Øystein Nore Nyhus har vært forfatter i Norsk Lovkommentar siden 2015 og ajourfører lovkommentarene til plan- og bygningsloven. Nyhus jobber til daglig som advokat i Advokatfirmaet BAHR. Her har Nyhus spesialisert seg på eiendomsutvikling og tvisteløsning, og har særlig kompetanse innen plan- og bygningsrett. Selv bruker Nyhus Norsk Lovkommentar når han kommer borti et nytt fagfelt eller et fagfelt det er lenge siden han har jobbet med. Da får han en rask innføring i de sentrale kildene til de aktuelle lovbestemmelsene. Bli bedre kjent med forfatteren til en av våre mest brukte kommentarer.
– I størsteparten av min karriere har jeg jobbet i det offentlige. Plan- og bygningsretten fikk jeg innblikk i under min tid hos Sivilombudsmannen, eller Sivilombudet som det nå heter. Senere har jeg jobbet med plan- og bygningsrett hos Kommuneadvokaten i Oslo og i dag i Advokatfirmaet BAHR. Jeg har også vært innom domstolene, men der er det dessverre få saker innen plan- og bygningsrett.
– Plan- og bygningsloven er grunnleggende sett inngrep i den enkeltes eiendomsrett. Uten en lov ville det vært fritt frem for den enkelte hvordan man utnyttet egen eiendom. Men plan- og bygningsloven er også et verktøy for utvikling av gode byer, tettsteder og næringsvirksomheter. Og loven gir politikerne denne myndigheten til å avgjøre hva og hvor vi skal bygge. Det vi bygger i dag kan bli stående i 100 år, så det er et viktig at denne myndigheten utøves på en god måte.
Hvis jeg skal komme med et hjertesukk er det at plan- og bygningsloven er blitt for omfattende. Det er stadig nye isolert sett gode hensyn som har materialisert seg i lov- og forskriftsbestemmelser. Totalmengden har blitt for stor. Det er nærmest ikke mulig for den enkelte byggesaksbehandler eller den som søker om byggetillatelse å ha oversikt over alle regler som er aktuelle i den enkelte byggesak. Da blir det lett tilfeldig hvilke bestemmelser som vurderes i saken, og hvilke som overses. Og dette skaper en uforutberegnelighet og potensiell forskjellsbehandling.
– Helt siden jusstudiet har jeg vært fascinert av skrankene for det offentliges inngrep overfor private. Og det er jo en del av bygningsretten. At det ble plan- og bygningsrett og eiendomsutvikling er nok likevel mer tilfeldig. Jeg kunne lett endt opp med noe annet. Ofte blir et fagområde mer spennende jo mer man jobber med det, og sånn har det også vært for meg.
– Jeg følger løpende med på ny rettspraksis, ombudsmannspraksis og nytt fra departementene. Jeg oppdaterer lovkommentarene med jevne mellomrom. Da begynner jeg på § 1-1 og jobber meg gjennom loven. Etter å ha gjort det noen ganger går det overraskende effektivt når jeg først setter i gang. Lovkommentaren er stedet for å få raskt overblikk og praktiske kommentarer, et oppslagsverk hvor de sentrale kildene for å fastslå rettstilstanden fremgår.
– Dette tror jeg er en kombinasjon av at loven er omfattende, og at den har betydning for mange. Til forskjell fra mange lover som har en snevrere brukerskare. Alle landets kommuner, statsforvalterne og de aller fleste advokatfirmaer får jevnlig plan- og bygningsrettslige spørsmål på skrivebordet. Dette er en lov både de største advokatfirmaene og eiendomsutviklerne bruker, og en lov naboen som skal bygge ny garasje bruker. Det er ikke en lov for en snever krets, men en lov alle kommer borti. Også er det jo lov å håpe på at noen tyr til lovkommentaren fordi de synes stoffet er fremstilt på en pedagogisk og lettfattelig måte der.