Først ute med helt nye lovkommentarer til Grunnlovens menneskerettighetskapittel

Tomas Midttun Tobiassen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, står midt i et omfattende og viktig arbeid med å skrive de aller første kommentarene til menneskerettighetskapittelet i Grunnloven.

Med dette prosjektet legger han grunnlaget for en dypere forståelse av hvordan disse bestemmelsene skal tolkes og anvendes i praksis.

Menneskerettigheter i Grunnloven – Et nødvendig vern

Etter Grunnlovsreformen i 2014 ble det innført et nytt kapittel om menneskerettigheter i Grunnloven. Det anses som en milepæl i norsk rettshistorie, og Tobiassen forklarer hvor viktig disse bestemmelsene er for å beskytte borgernes rettigheter:

– Grunnloven er gjerne ansett som det viktigste politiske og rettslige dokumentet i Norge. Mens internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) kan endres med ordinære lovvedtak, tar det minst ett år og et mellomliggende valg å endre Grunnloven. Dette gjør Grunnloven til en sterkere beskyttelse for borgernes rettigheter, spesielt for minoriteter, sier Tobiassen.

Grunnlovens menneskerettighetskapittel er mer enn bare en symbolsk erklæring. Det fungerer som en barriere mot vilkårlig maktutøvelse fra fremtidige stortingsflertall og myndigheter.

– Kapittelet er viktig fordi det er det sterkeste rettslige vernet vi har mot fremtidige inngrep i frihetene våre.

Tobiassen påpeker at Grunnlovens bestemmelser også pålegger staten positive forpliktelser, som retten til utdanning og beskyttelse av samisk kultur, noe som Stortinget har ansett viktig for å sikre et inkluderende samfunn.

Først ute med kommentarene

Arbeidet Tobiassen gjør er spesielt viktig fordi det er de første lovkommentarene som er skrevet til menneskerettighetskapittelet i Grunnloven, som ble vedtatt i 2014. Lovkommentarene fungerer som viktige verktøy for jurister, akademikere og politikere som jobber med å forstå og tolke disse rettighetene.

– Vi er faktisk de første til å skrive kommentarer til dette kapittelet. Det finnes ingen andre tilsvarende kommentarer til menneskerettighetsbestemmelsene i Grunnloven, i hvert fall ikke foreløpig, forteller Tobiassen.

Norsk Lovkommentar er det eneste komplette kommentarverket til Norges lover – skrevet av ledende eksperter innen sitt fagområde. Norsk Lovkommentar har vært et av de viktigste verktøyene for jurister og advokater i over 30 år.

Internasjonale linjer og tolkning

Mange av bestemmelsene i Grunnloven har forbilder i EMK og andre internasjonale konvensjoner Norge er tilsluttet, og arbeidet med kommentarene handler i stor grad om å trekke linjer mellom norsk og internasjonal rettspraksis.

– Det er mye overlapp mellom flere av Grunnlovens bestemmelser og særlig EMK. Dette gjør at vi kan trekke på erfaringer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å tolke rettighetene i Grunnloven, forklarer Tobiassen.

Det krever en kontinuerlig oppdatering på den nyeste rettspraksisen fra EMD.

– Det kommer tusenvis av avgjørelser fra EMD hvert år, så det er umulig å følge med på alt. Jeg forsøker å lese det som er relevant for den bestemmelsen jeg jobber med.

Samarbeid med Gyldendal Rettsdata og faglige perspektiver

En fullstendig hovedrevisjon av alle kommentarene til Grunnloven er i prosess. Det er Arnulf Løseth Tverberg og Tomas Midttun Tobiassen som har tatt over stafettpinnen etter Anine Kierulf og Arne Fliflet.

Arnulf Løseth Tverberg har hovedansvaret for kommentarene til de institusjonelle delene av Grunnloven. Tobiassen skriver kommentarene til det nye menneskerettighetskapittelet.

Tobiassen trekker også frem det gode samarbeidet med redaksjonskonsulent Christina Alexandra Jomark og fagredaktør Jan Erik Helgesen.

– Gyldendal Rettsdata har vært veldig støttende gjennom hele prosessen, både faglig og praktisk. Det er et omfattende stykke arbeid, men jeg prøver å levere én paragraf i måneden. Jeg skriver kommentarene så grundig som jeg klarer, forteller Tobiassen.

Gjennom sitt arbeid med lovkommentarene håper Tomas Midttun Tobiassen å bidra til en bedre forståelse av menneskerettighetene i norsk kontekst, samt å legge til rette for videre utvikling av rettspraksis.

– Jeg lærer noe nytt hver gang jeg setter meg ned for å jobbe med kommentarene. Det er en egen sjanger å skrive i, og jeg har forsøkt å anskueliggjøre de usikkerhetene som finnes i tolkningen av menneskerettighetene. Det er viktig å vise hvilke spørsmål som fortsatt er åpne, slik at advokater og domstoler kan jobbe med å utvikle rettighetene videre, avslutter han.