Ekspertduoen Anders Thue og Anne Buan bak nye kommentarer til anskaffelsesregelverket i Norsk Lovkommentar

- Thue om den nye revisjonen som ble publisert i september.

Hvert år kjøper offentlig sektor inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for rundt 520 milliarder kroner. For å sikre at skattebetalernes penger brukes best mulig, er alle innkjøpene regulert av Lov- og forskrift om offentlige anskaffelser.

– Loven består i hovedsak av overordnede regler, men er litt mer utfyllende når det kommer til sanksjoner. Alle detaljene står i forskriften, forklarer Thue, som til daglig er partner i Simonsen Vogt Wiig. – Det er rett og slett en ryddig måte å strukturere stoffet på.

Akkurat nå debatterer fagmiljøene hvilke regler som skal gjelde for oppdragsgiveres evaluering av tilbud. Hvor fritt skal de stå? Noen mener det bør være strengt, mens andre mener oppdragsgivere bør ha mye frihet.

I tillegg avsa EU-domstolen nylig dommer knyttet til bruk av rammeavtaler, og disse var strengere enn norske oppdragsgivere tidligere har trodd.

– Disse nye dommene har vi naturligvis allerede lagt inn, sier Thue. – Dette er løpende arbeid, så kommer det nye dommer vil vi fortsette å oppdatere med gode kommentarer.

Bidrar til riktige beslutninger

En ny anskaffelseslov og -forskrift trådte i kraft 1. januar 2017. Den inneholdt blant annet mer omfattende regulering av tjenestekonsesjonskontrakter, og det ble stilt strengere krav til gjennomføring av konkurranse med forhandling.

– Det er viktig med kommentarer til akkurat denne loven og forskriften, fordi den regulerer et system som det går svært mange penger gjennom hvert år. I tillegg er reglene kompliserte. Kommentarene hjelper både oppdragsgivere og leverandører med å treffe riktige beslutninger, sier Anders Thue. – Vi har laget mange omfattende noter. Det er også en del pekere og henvisning for dem som har behov for å gå dypere ned i materien.

De mest detaljerte drøftelsene er tilgjengelig i kommentarutgaven til «Lov og forskrift om offentlige anskaffelser». Denne er utgitt av Gyldendal Akademisk, og tilgjengelig i Rettsdata med Faglitteratur. En av bokens forfattere er Anne Buan, som også er Thues medforfatter til lovkommentarene.

Buan har svært lang og omfattende erfaring fra komplekse anskaffelser, og har vært anskaffelsesrettslig rådgiver ved flere av landets største offentlige anskaffelser.

– Det finnes naturligvis mange interessante juridiske problemstillinger innenfor et så omfattende regelverk som vi kunne ha løftet frem, men en del av dem er veldig lite praktiske. Derfor fokuserer vi på problemstillinger som etter vår erfaring gjerne oppstår for dem som jobber med offentlige anskaffelser, forklarer hun.

Lang erfaring og detaljkunnskap

Både Anders Thue og Anne Buan har selv nytte av Norsk Lovkommentar i egen hverdag.

– Når jeg må innom lover jeg vanligvis ikke jobber med, synes jeg Rettsdata gir et raskt overblikk. Rettsdata gir også en god forståelse av hvordan rettsområdet fungerer og hvordan reglene skal forstås. Jeg bruker gjerne Rettsdata for å gjøre en avsjekk av om det har skjedd noe nytt siden sist jeg jobbet med konkrete bestemmelser. Da jeg jobbet som dommerfullmektig brukte jeg Norsk lovkommentar mye for å få rask oversikt over helt nye rettsområder, forteller Buan.

– Innholdet er intuitivt lagt opp, så det går kjapt å oppdatere seg på det man trenger, legger Thue til. – Har jeg behov for å gå mer i dybden, finner jeg alltid en lovkommentar i Rettsdata.

Nå håper forfatterne at mange vil ha nytte av arbeidet de har lagt ned.

– Vi har detaljkunnskap og lang erfaring fra alle sider av dette feltet, både fra den offentlige og private siden, rådgiversiden og mer, sier Thue. – Når man er i ny i faget, er det lett å gå seg bort i detaljene og ende opp med løsninger som er veldig firkantet. Men med lengre erfaring og mer oversikt blir det enklere å se at det er ikke bare ligger begrensninger i dette regelverket, men også mange muligheter.

– Ja, det er viktig at oppdragsgivere og innkjøpere tør å bruke handlingsrommet som ligger i regelverket. Det er ingen grunn til at regelverket i seg selv skal føre til at offentlige oppdragsgivere ikke ender opp med det beste tilbudet. Regelverket er fleksibelt nok til at offentlige oppdragsgivere kan gjøre gode kjøp, avslutter Buan.